mandag 4. mai 2009
Mandag 4.5.09
mandag 24. november 2008
Modernisme
Man mistet troen på utviklingen.
2. Sentrale trekk ved denne modernistiske formen.
Menneskets indre
Formbrudd
3. De forskjellige trekkene i de ulike sjangrene.
Lyrikken: Oppløsning av form
Romanen: Jeg-formen(indre)
Drama: Speile menneskets indre
mandag 20. oktober 2008
Ballstemning
Ballstemning er en novelle hentet fra novellesamlingen Novelletter, skrevet av Alexander Kielland. Her vi en jente i innledningen som tenker tilbake på sitt tidligere liv, da hun som 14-åring vandret gatelangs i Paris fattige gater. Hun ble etterhvert plukket opp av en rik mann som oppdro og senere giftet seg med hun. Den er på en måte delt opp i tre deler, hvor vi først får en innledning i historien, deretter får vi et innblikk der fattigdommen møter rikdommen på et sosietetsball i Paris, tilsutt får vi en kortere skildring av en episode under ballet, hvor hovedpersonen viser en forståelse og innlevelse i de fattiges situasjon. Hun tenker tilbake på sin barndom og hva hun tenkte om de rike da.
Synsvinkelen på novellen er til å begynne med en alltvitende tredjeperson, som tilsynelatende har total viten om livet til hovedpersonen. Etterhvert skifter novellen litt synsvinkel ved at vi får et innblikk i hovedpersonens tanker og meninger. Miljøet er i denne novellen gjort veldig kontrastaktig. Det er kontrastene mellom de rike og de fattige som står i fokus gjennom hele novellen, og vi får et innblikk av hvor lite forståelse de to, spesielt overklassen, har av hverandre.
Alexander Kielland
Alexander Kielland ble 18. februar 1849 født inn i en rik og fornem familie i Stavanger. Mange ville trodd at han skulle fortsette arven som en forretningsmann, men faren var nokså religiøs og ville hindre at Kielland skulle bli for glad i penger. Derfor ble han sendt på Stavanger katedralskole, men han likte seg dårlig. Dette skulle han senere ta et oppgjør mot i verket Gift.
Etter katedralskolen flyttet Kielland til Christiania med forloveden Beate Ramsland. Her valgte han å studere jus, kun fordi det var det korteste studiet. Under denne studietiden i Christiania begynte Kielland å lese. Han leste ikke bare jus, men også radikal tenkning og filosofi. I 1878 reiste Kielland til Frankrike der han møtte Bjørnstjerne Bjørnson. Bjørnson ble imponert over det lille Kielland hadde skrevet hittil og hjalp han med å finne en forlegger, noe som ett år senere resulterte i hans første utgivelse; novellesamlingen Novelletter. I de videre årene holdt Kielland seg i Danmark og tilbrakte mye tid med sitt forbilde Georg Brandes. I 1883 flyttet Kielland hjem og i de videre årene slet han med ekteskapet. Dette taklet han ved å spise å drikke seg blakk, og det er sagt at han etterhvert skyldte penger til store deler av byen. Selv om han konstant fikk forskuddspenger fra forlaget hans, Gyldendal, døde han konkurs.
Kielland hentet mye inspirasjon fra Charles Darwin, Georg Brandes, John Stuart Mill og Søren Kierkegaard, noe som resulterte i den meget venstrepregede og radikale holdningen han hadde i litteraturen sin. Han skrev mye realistiske romaner og refset skole, utdanning, religion og samfunnet i verkene sine. Spesielt Gift som nevnt tidligere, var et seriøst oppgjør med skolen og utdanningssystemet. Han fikk faktisk i 1885 avslått en søknad om diktergasje fra Stortinget fordi de mente diktningen hans var en fare for ro og orden.
Bjørnstjerne Bjørson
Bjørnstjerne Bjørnson ble født inn på gården Bjørgan, nord i Tynset i 1832. Faren var prest i området, men ble tidlig i Bjørnstjernes liv flyttet til Romsdalen, og Bjørnson fikk det meste av oppveksten sin der som en følge av dette. Bjørnson var aldri noe særlig fan av skolen. Han foretrakk å lese bøker fremfor å gjøre leksene og skrev dikt fra elleveårsalderen. Man kunne tidlig skjønne at det skulle bli forfatter av denne gutten. 17 år gammel ble han sendt til Heltbergs studentfabrikk i Christiania for å avlegge eksamen og studere ved universitetet. Det var her han møtte Vinje, Ibsen og Lie; to av de han senere slo seg sammen med og dannet de 4 store, sammen med Kielland. Bjørnson skrev sin første avisartikkel om februarrevolusjonen i Frankrike i 1848, og fortsatte som journalist etter fullført eksamen i 1852. Han skrev litteratur og teateranmeldelser og kjempet for en fornorskning av scenekulturen.
I 1857 publiserte Bjørnson Synnøve Solbakken, den første av en serie bonderomaner. Verket ble fulgt Arne, En glad gutt og Fiskerjenten i løpet av en periode på ti år. Disse bonderomanene var viktig for Bjørnsons gjennombrudd både nasjonalt og internasjonalt og satte dype spor i norske folks selvbvissthet.
Fra 1874 til 1876 var Bjørnson på utenlandstur, blant annet for å få inspirasjon og finne tilbake sin skaperevne. Han relanserte sin rolle som dramatiker i 1875 med utgivelsen av En fallit, et banebrytende, samfunnskritisk drama. Han slo seg videre ned på sin eiendom Aulestad i Gaustad og ga ut flere samfunnkritiske og realistiske sosialdrama i de videre årene. Han mottok nobelprisen i litteratur i 1903 og døde 26. april 1910 i Paris. Han døde som «landsfaderen» i øynene på det norske folk.
Bjørnsons politiske karriere og engasjement var stor. Han reiste rundt i Norges land og talte med brennende engasjement og ivrige taler. Språkstriden, skandinavismen og demokratiske var blant annet noen av sakene han brant veldig for. Han var "Knudsen-orientert" i språkdebatten og var enig med de som mente det var forferdelig med et bondespråk som offisielt skriftspråk. Politisk sett var han meget venstreorientert og kjempet innbitt mot høyresiden og teologer.
Det moderne gjennombruddet
Mye av tradisjonene og den sosiale stabiliteten gikk i oppløsning ved denne moderniseringen.
Det foregikk en industrialisering, som førte til at nye byer og samfunnsklasser vokste frem(arbeiderklasse og handelsborgerskap). En annen viktig ting som skjedde var nye former for kommunikasjon, en større mobilitet via nye veier, dampskip og jernbaner. Det ble også vedtatt med denne moderniseringen at alle barn skulle gå på skole, noe som var ekstremt viktig for videre utvikling. En hyppig befolkningsvekst skjedde også, men også mange emigrerte til Amerika.
Selv om det var mye optimisme og oppgang rundt denne perioden var det selvfølgelig også skyggesider ved moderniseringen. Fattigdom og maktmisbruk var blant disse skyggesidene. Det at flere ble rikere gjorde også at flere ble fattigere. Etterhvert begynte kunstnerne å rette søkelyse sitt mot skyggesidene, og rundt 1875 nådde vi et kritisk høydepunkt for det som ble regnet som realismen, å se verden som den virkelig er. Det var også modernisering i Europa, og flere litterære skikkelser trådte også frem her; Charles Dickens og Emile Zola var noen av de. Disse var naturalister, noe som ikke var helt forskjellig fra realisme fordi det faktisk var en undergren av realismen, men fortsatt regnet som noe annet. Hvis vi ser på naturalismen sett i forhold til realismen kan vi trekke likheter i at de var begge enige i den ytre virkeligheten og dette med å avsløre nød, undertrykking og rettferdig. De var derimot ikke enige i enkeltmenneskes mulighet til å påvirke eget liv, og mens realistene gjerne var optimistiske ved at menneske hadde fri vilje osv, var naturalistene mer pessimistiske vist i at de mente at menneske var bestemt av arv og miljø, og det var ingenting vi kunne gjøre med dette.
I 1875 brakte det løs med Bjørnstjerne Bjørnsons En fallit(konkurs). Her går Bjørnson løs på dårlig forretningsmoral, hvor han forteller om grossisten Tjælde som lyver for seg selv og andre om hans økonomiske stilling. Stykket ble godt mottatt og var startskuddet for både Bjørnsons berømmelse og Europa og for kritisk realisme i Norge. Noen andre viktige realistiske forfattere var Henrik Ibsen og Alexander Kielland. Camilla Collett blir også sett på som en realistisk forfatter gjennom poetisk realisme. Viktige naturalistiske forfattere var Amalie Skram, Jonas Lie og Arne Garborg.
søndag 19. oktober 2008
Det moderne prosjektet - Sentrale personer
John Locke er karakterisert som den første moderne tenker. Dette er fordi han sammenfattet mange av de grunnleggende middelalderske problemstillingene. Han var den første som blant annet sa at man ikke skal stole blindt på autoriteter. Han mente at mennesket var fritt og ingen hadde rett til å egenhendig kontrollere menneskers liv. Locke var en av de første opplysningstenkerne som sto for og inspirerte til ytringsfrihet. Tankene og ideene til Locke la grunnlaget for mye av den britiske tenkningen de neste 200 årene.
Rousseau var en av de senere opplysningstenkerne som bygde videre på Lockes filosofier. Han bygde videre på dette med at mennesket er født fritt og er derfor fritt. Han tilegnes den kjente uttalelsen: «mennesket er fritt, men er overalt i lenker.» Med dette mente han å kritisere datidens samfunns politiske oppbygning. Han snakket om en «naturtilstand», det mennesket var født inn i, en fri tilstand hvor mennesket levde fritt og i ett med naturen. Dette hadde derimot sivilisasjonen og samfunnet ødelagt og man kunne aldri vende tilbake til det. «Emile» var en oppdragelsesroman som var epokegjørende innen pedagogikken om fri barneoppdragelse. Gjennom sitt verk, «Den sosiale kontrakt», gjorde Rousseau folkeviljen til den øverste makt, og la grunnlaget for definisjonen om folkesuverenitetsprinsippet.
Voltaire er en annen som tok mye i bruk det John Locke hadde ment tidligere. Voltaire er ikke
ansett som noen banebryter. Han kom ikke med eksepsjonelt nye, store radikale utspill og meninger, men bygde videre på de allerede etablerte filosofiene og ideene som i samtiden hadde oppstått. Han bidro i stor grad med sin modige holdning ovenfor samfunnet og hvordan samfunnet var oppbygd, noe han blant annet ble kastet i fengsel og landsforvist fra Frankrike for. Kritikken mot datidens makthavere og den politiske opposisjonen Voltaire sto for var med på å legge grunnlaget for hans tankegang rundt det moderne prosjektet.
Denis Diderot er i all hovedsak kjent for sitt arbeide med den store Encyklopedien. Dette var et litterært verk hvor han samarbeidet med d'Alembert om utgivelsen. Meningen bak Encyklopedien var å opplyse folket. De ville samle alle filosofiske tanker og opplysningstidens ideer i et stort verk som skulle brukes for å gi folket innsikt i den posisjonen de befant seg i og hva de kunne gjøre. Verket gjenspeilte meget sterkt Diderots tanker, ideer og meninger, og både religions- og autoritetskritikk, med blant annet sterk mistro til å følge det «samme, gamle» mønsteret og at bibelen var en falsk kilde til informasjon om verden, bidro til at verket flere ganger ble bannlyst og nektet utgivelse. Allikevel kom mye opplysning og informasjon ut og vi kan si at Diderots litterære funksjon var stor for hvordan Europa og verden skulle utvikle seg videre. Han brukte tanker fra flere kjente opplysningstenkere, blant annet Voltaire, Locke, Newton og Bacon.
Ludvig Holberg var en fornuftens mann. Hvis det var en ting Holberg trodde på mer enn noe annet, var det menneskers fornuft. Han hadde stor tro på fornuftens guddommelige lys i vårt indre og mente fornuften var den kraften som bandt samfunnet sammen. Holberg kritiserte også stort datidens utdanningssystem. Han mente ideene om å lære elevene til å bruke sansene og sin forstand var mye bedre enn endeløs terping av bøker. Han fremhevet deisme, som gikk ut på at det var en gud som hadde skapt alt, men at denne guden ikke hadde noe å gjøre med verdens gang. Deisme var svært populært blant opplysningstenkerne.
Wergeland er en av Norges mest kjente diktere, men det få vet er at han også var en stor opplysningstenker. Han var blant annet en stor tilhenger av Rousseau, og dette gjenspeiles i mye av diktningen hans, som inneholdt mye av Rousseaus tanker og ideer om menneskerettighetene. Han reiste mye rundt på bygdene og underviste folket i opplysningstidens ideer om menneskerettigheter og frihet. Dette gjorde han gjennom å praktisere de ideene som lå til grunn i opplysningstidens verdensdikting ved å få folket til å nyttiggjøre seg de muligheten som lå i grunnloven. Wergelands engasjement strakte seg fra hjemlige debatter til verdensomspennende frigjøringskamper.
Darwins bidrag til det moderne prosjektet var uten tvil hans evolusjonsteori. Darwin er evolusjonsteoriens far og han var den som muliggjorde en vitenskapelig teori på dyrs og planters tilpasningsevner. Han gikk rett i mot kirke og stats meninger om verdens regjerende, skapende gud ved å rederligjøre organismenes gang i verket «Artenes opprinnelse»(gitt ut i 1859). Dette verket er og blir det grunnleggende fundamentet for all biologisk forskning. Hva dette hadde å si for synet på mennesket, naturen og det guddommelige bildet kan ikke overvurderes. Verkene han ga ut i samtiden var banebrytende og en definitiv motivasjonsfaktor for det moderne prosjektet.
Evolusjon