Det moderne gjennombruddet

Det moderne gjennombruddet kom i Norge rundt ca 1850. Dette kom ved tre hovedpersoner; Charles Darwin med utviklingslæren, Karl Marx med sosialisme og John Stuart Mill med menneskefrihet.
Mye av tradisjonene og den sosiale stabiliteten gikk i oppløsning ved denne moderniseringen. Det foregikk en industrialisering, som førte til at nye byer og samfunnsklasser vokste frem(arbeiderklasse og handelsborgerskap). En annen viktig ting som skjedde var nye former for kommunikasjon, en større mobilitet via nye veier, dampskip og jernbaner. Det ble også vedtatt med denne moderniseringen at alle barn skulle gå på skole, noe som var ekstremt viktig for videre utvikling. En hyppig befolkningsvekst skjedde også, men også mange emigrerte til Amerika.

Selv om det var mye optimisme og oppgang rundt denne perioden var det selvfølgelig også skyggesider ved moderniseringen. Fattigdom og maktmisbruk var blant disse skyggesidene. Det at flere ble rikere gjorde også at flere ble fattigere. Etterhvert begynte kunstnerne å rette søkelyse sitt mot skyggesidene, og rundt 1875 nådde vi et kritisk høydepunkt for det som ble regnet som realismen, å se verden som den virkelig er. Det var også modernisering i Europa, og flere litterære skikkelser trådte også frem her; Charles Dickens og Emile Zola var noen av de. Disse var naturalister, noe som ikke var helt forskjellig fra realisme fordi det faktisk var en undergren av realismen, men fortsatt regnet som noe annet. Hvis vi ser på naturalismen sett i forhold til realismen kan vi trekke likheter i at de var begge enige i den ytre virkeligheten og dette med å avsløre nød, undertrykking og rettferdig. De var derimot ikke enige i enkeltmenneskes mulighet til å påvirke eget liv, og mens realistene gjerne var optimistiske ved at menneske hadde fri vilje osv, var naturalistene mer pessimistiske vist i at de mente at menneske var bestemt av arv og miljø, og det var ingenting vi kunne gjøre med dette.
I 1875 brakte det løs med Bjørnstjerne Bjørnsons En fallit(konkurs). Her går Bjørnson løs på dårlig forretningsmoral, hvor han forteller om grossisten Tjælde som lyver for seg selv og andre om hans økonomiske stilling. Stykket ble godt mottatt og var startskuddet for både Bjørnsons berømmelse og Europa og for kritisk realisme i Norge. Noen andre viktige realistiske forfattere var Henrik Ibsen og Alexander Kielland. Camilla Collett blir også sett på som en realistisk forfatter gjennom poetisk realisme. Viktige naturalistiske forfattere var Amalie Skram, Jonas Lie og Arne Garborg.