John Locke er karakterisert som den første moderne tenker. Dette er fordi han sammenfattet mange av de grunnleggende middelalderske problemstillingene. Han var den første som blant annet sa at man ikke skal stole blindt på autoriteter. Han mente at mennesket var fritt og ingen hadde rett til å egenhendig kontrollere menneskers liv. Locke var en av de første opplysningstenkerne som sto for og inspirerte til ytringsfrihet. Tankene og ideene til Locke la grunnlaget for mye av den britiske tenkningen de neste 200 årene.
Rousseau var en av de senere opplysningstenkerne som bygde videre på Lockes filosofier. Han bygde videre på dette med at mennesket er født fritt og er derfor fritt. Han tilegnes den kjente uttalelsen: «mennesket er fritt, men er overalt i lenker.» Med dette mente han å kritisere datidens samfunns politiske oppbygning. Han snakket om en «naturtilstand», det mennesket var født inn i, en fri tilstand hvor mennesket levde fritt og i ett med naturen. Dette hadde derimot sivilisasjonen og samfunnet ødelagt og man kunne aldri vende tilbake til det. «Emile» var en oppdragelsesroman som var epokegjørende innen pedagogikken om fri barneoppdragelse. Gjennom sitt verk, «Den sosiale kontrakt», gjorde Rousseau folkeviljen til den øverste makt, og la grunnlaget for definisjonen om folkesuverenitetsprinsippet.
Voltaire er en annen som tok mye i bruk det John Locke hadde ment tidligere. Voltaire er ikke
ansett som noen banebryter. Han kom ikke med eksepsjonelt nye, store radikale utspill og meninger, men bygde videre på de allerede etablerte filosofiene og ideene som i samtiden hadde oppstått. Han bidro i stor grad med sin modige holdning ovenfor samfunnet og hvordan samfunnet var oppbygd, noe han blant annet ble kastet i fengsel og landsforvist fra Frankrike for. Kritikken mot datidens makthavere og den politiske opposisjonen Voltaire sto for var med på å legge grunnlaget for hans tankegang rundt det moderne prosjektet.
Denis Diderot er i all hovedsak kjent for sitt arbeide med den store Encyklopedien. Dette var et litterært verk hvor han samarbeidet med d'Alembert om utgivelsen. Meningen bak Encyklopedien var å opplyse folket. De ville samle alle filosofiske tanker og opplysningstidens ideer i et stort verk som skulle brukes for å gi folket innsikt i den posisjonen de befant seg i og hva de kunne gjøre. Verket gjenspeilte meget sterkt Diderots tanker, ideer og meninger, og både religions- og autoritetskritikk, med blant annet sterk mistro til å følge det «samme, gamle» mønsteret og at bibelen var en falsk kilde til informasjon om verden, bidro til at verket flere ganger ble bannlyst og nektet utgivelse. Allikevel kom mye opplysning og informasjon ut og vi kan si at Diderots litterære funksjon var stor for hvordan Europa og verden skulle utvikle seg videre. Han brukte tanker fra flere kjente opplysningstenkere, blant annet Voltaire, Locke, Newton og Bacon.
Ludvig Holberg var en fornuftens mann. Hvis det var en ting Holberg trodde på mer enn noe annet, var det menneskers fornuft. Han hadde stor tro på fornuftens guddommelige lys i vårt indre og mente fornuften var den kraften som bandt samfunnet sammen. Holberg kritiserte også stort datidens utdanningssystem. Han mente ideene om å lære elevene til å bruke sansene og sin forstand var mye bedre enn endeløs terping av bøker. Han fremhevet deisme, som gikk ut på at det var en gud som hadde skapt alt, men at denne guden ikke hadde noe å gjøre med verdens gang. Deisme var svært populært blant opplysningstenkerne.
Wergeland er en av Norges mest kjente diktere, men det få vet er at han også var en stor opplysningstenker. Han var blant annet en stor tilhenger av Rousseau, og dette gjenspeiles i mye av diktningen hans, som inneholdt mye av Rousseaus tanker og ideer om menneskerettighetene. Han reiste mye rundt på bygdene og underviste folket i opplysningstidens ideer om menneskerettigheter og frihet. Dette gjorde han gjennom å praktisere de ideene som lå til grunn i opplysningstidens verdensdikting ved å få folket til å nyttiggjøre seg de muligheten som lå i grunnloven. Wergelands engasjement strakte seg fra hjemlige debatter til verdensomspennende frigjøringskamper.
Darwins bidrag til det moderne prosjektet var uten tvil hans evolusjonsteori. Darwin er evolusjonsteoriens far og han var den som muliggjorde en vitenskapelig teori på dyrs og planters tilpasningsevner. Han gikk rett i mot kirke og stats meninger om verdens regjerende, skapende gud ved å rederligjøre organismenes gang i verket «Artenes opprinnelse»(gitt ut i 1859). Dette verket er og blir det grunnleggende fundamentet for all biologisk forskning. Hva dette hadde å si for synet på mennesket, naturen og det guddommelige bildet kan ikke overvurderes. Verkene han ga ut i samtiden var banebrytende og en definitiv motivasjonsfaktor for det moderne prosjektet.
Evolusjon
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar